Monday 22 June 2015

Psychology myths among teachers (previously published as a newspaper feature in Norwegian)

Skadelige lærermyter


En undersøkelse viser at mange lærere tror på ulike myter om hvordan hjernen fungerer, og om hvilke læreteknikker som vil være mest effektive for elevene. Hvor kommer mytene fra, og hvilke uheldige effekter kan de ha?

Har du hørt at de fleste bare bruker 10% av hjernen sin? Kanskje føler du noen ganger at du er en av dem? Men påstanden er en myte – alle bruker hele hjernen sin, og hele hjernen er involvert i å løse ulike oppgaver. Evolusjonen ville ikke utrustet oss med en stor og kostbar hjerne dersom 90% av den skulle stå ubrukt.

Gjør det noe at folk tror på myten om at vi bare bruker 10% av hjernen? Kanskje ikke. Myten kan visstnok spores tilbake til William James, en av psykologiens grunnleggere. Han sa riktignok ikke noe om hjerner, men han mente at de færreste brukte mer enn 10% av sitt intellektuelle potensiale. Da blir budskapet litt forskjellig, og handler da mer om at «du kan få til mer om du prøver hardt», eller at «selv om noen først ikke forstår noe kan vi hjelpe dem til å forstå det».

Men det finnes en del myter om hvordan vi tenker og hvordan vi lærer som kan være uheldige. Ofte henger disse mytene sammen med misforståelser om hvordan hjernen virker. Spesielt uheldig kan det være om lærere tror på slike myter, og tilpasser opplæringen sin deretter.

I fjor høst ble det publisert en artikkel i «Nature Reviews Neuroscience» som viste i hvilken grad lærere i fem ulike land trodde på ulike påstander om hvordan elever lærer. Noen av mytene er listet under, angitt med hvor stor andel av lærerne som trodde på dem:

  1. Elever lærer bedre om undervisningen tilpasses deres egen læringsstil (96%)
  2. Noen elever er styrt mer av venstre hjernehalvdel mens andre er styrt mer av høyre, og dette kan forklare forskjeller i hvordan de lærer (80%)
  3. Kroppslige øvelser kan føre til bedre integrering av funksjonene til venstre og høyre hjernehalvdel (77%)
  4. Elever følger dårligere med etter å ha drukket sukkerholdig drikke (53%)
  5. Hjernen krymper om en drikker mindre enn 6 glass vann til dagen (49%)
  6. Lærevansker som skyldes utviklingshemning kan ikke forbedres med opplæring (28%)

Selv om ingen av disse påstandene har støtte i forskningen på feltet, kan de fleste av dem spores tilbake til noe relevant forskning som har blitt misforstått eller overfortolket.

Den første myten, som nesten alle de spurte lærere tror på, er at vi lærer bedre om vi får tilpasset læringen til vår læringsstil. Det vil si at noen lærer best ved å se, andre ved å høre, ved å berøre, eller ved å bruke kroppen. Det er mye forskning som viser at ulike elever foretrekker ulike typer læring, men ingen eksperimenter har vist at du lærer best om opplæringen gis i din foretrukne læringsstil (se denne oversiktsartikkelen for en grundig gjennomgang).

Myte to og tre er også inne på noe riktig, siden noen av hjernens funksjoner utføres i noe større grad av den ene av hjernehalvdelene. For eksempel bruker de fleste av oss i større grad venstre enn høyre hjernehalvdel for å forstå språk. Men dette innebærer ikke at noen foretrekker å løse oppgaver med venstre eller høyre hjernehalvdel, eller at det i hovedsak er den ene hjernehalvdelen som er brukes når en oppgave løses på en bestemt måte (som logisk versus intuitiv løsning).

Hvorfor tror vi på disse mytene? Det er nok fristende å håpe at noen enkle grep skal kunne gjøre lærerne mer effektive. Det kan være at ny nevrovitenskapelig forskning presenteres på en måte som gir et inntrykk av håndfaste målinger, banebrytende løsninger, og endelige svar. Bilder av hjerneaktiviteten som ofte følger slik forskning kan lett feiltolkes av de som ikke er eksperter på feltet. I tillegg er det en rekke kommersielle aktører som ønsker å selge sine «hjernetrening»-programmer.

Dersom lærere legger opp undervisningen sin etter disse mytene, fører det til at det kastes bort penger, tid og krefter som kunne vært bedre anvendt på læringsstrategier som faktisk er evidensbaserte. Det er mulig lærerne eksplisitt burde advares mot mytene og kurses om hvilke råd en kan og ikke kan trekke ut fra forskningen. På sin side bør forskerne sørge for at de formidler på en måte som er tilgjengelig for brukerne, på et språk som unngår fagtermer og gir tydelige råd.

For mer om psykologimyter, finnes det to gode engelske bøker på emnet, Lilienfeld og kollegers «50 Great Myths of Popular Psychology», og Jarretts «Great myths of the brain».

No comments: